ForBedringsundersøkelsen er et verktøy for ledere og ledergrupper til å understøtte utviklingen av både organisasjon og resultater.  Ansattes opplevelse av manglende eller utydelig oppfølging kan svekke dette. De målrettede og konkrete verktøyene i «Sammen om ForBedring» skal bidra til styrket lederoppfølging på alle ledernivå i virksomheter som bruker ForBedringsundersøkelsen.

Vi mener at et tydelig lederfokus på både arbeidsmiljø og pasientsikkerhetsarbeid i hele lederlinjen vil bidra med å styrke resultatutviklingen, kvaliteten i pasientbehandlingen, jobbengasjement, forebygge sykefravær, og styrke virksomhetene i arbeidet med å beholde og rekruttere sårbar kompetanse.

Ledergrupper som tydelig investerer i utviklingen av arbeidsmiljøet og pasientsikkerheten; ikke bare i den enkelte enhet, men også på overordnet på klinikk- og avdelingsnivå, vil kunne oppnå sammenheng og bedre nytte av oppfølgings- tiltaksarbeidet.  En bedre sammenheng gjør det enklere for ledere på alle nivå å kommunisere viktigheten av å jobbe systematisk med utvikling av drift, kvalitet, sikkerhet, og kompetanse. Dette arbeidet kan ikke gjøres effektivt uten et godt samarbeid mellom partene. Godt partssamarbeid er en suksessfaktor i oppfølgings- og tiltaksarbeidet.

Leder har det formelle ansvaret for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Dette er regulert i arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter. For å skape et høyt og vedvarende jobbengasjement, er godt samspill, samarbeid og kommunikasjon på arbeidsplassen en suksessfaktor. Samspillet mellom leder, partene og medarbeidere, vil styrke utvikling av virksomheten. Oppfølgingsarbeidet etter ForBedringsundersøkelsen skal bidra til nettopp dette - et godt leder- og medarbeiderskap.

Medarbeiderskap handler om å styrke arbeidsgleden. Forskningen viser sterke innbyrdes sammenhenger mellom ansvarlighet, engasjement, arbeidsglede, tillit og samarbeid. Utvikling på ett av disse område vil ha virkning på de andre. Ledere og medarbeidere må ta et felles ansvar for utviklingen. Lederen kan ikke lykkes med dette arbeidet alene, like lite som medarbeiderne kan skape utvikling uten tydelig leder- oppfølging og støtte.

Gjennom godt partssamarbeid på alle nivåer vil leder kunne få gode diskusjons- og samarbeidspartnere i arbeidet med å utvikle virksomheten., og få økt innsikt og informasjon om hva som rører seg i organisasjonen. Ved å øke involveringen og samarbeidet med partene i oppfølgingsarbeidet vil både ledere og medarbeidere jobbe sammen om felles mål.

Gode prosesser og gode møter er en forutsetning for å lykkes med partssamarbeidet. Det er derfor utviklet noen gode hjelpeverktøy og metoder som kan være til hjelp i det videre arbeidet.

I Sintefs rapport «Partssamarbeid og forebyggende arbeidsmiljøarbeid» fra 2018 vektlegges følgende:

«De virksomhetene som lykkes godt i sitt arbeidsmiljøarbeid jobber godt med å identifisere utfordringsbildet med ulike verktøy og måletidspunkt, og bruker forskjellige metoder for å registrere endringer etter innsatte tiltak, samt ha fokus på oppfølging av tiltak. Eksempler på metoder og verktøy for å identifisere arbeidsmiljøutfordringer er sykefraværsstatistikk, og oppfølging av de svarene som gis i medarbeider og arbeidsmiljø-undersøkelser. Medarbeidersamtaler, observasjoner og ledere som er tett på, sammen med hyppige møter mellom ledere, tillitsvalgte og verneombud blir også brukt som verktøy for å identifisere arbeidsmiljøutfordringer….»

Dette understreket viktigheten av et godt partssamarbeid, men også viktigheten av et kontinuerlig fokus på det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet i sykehusene.