Kunnskapsbaserte tiltak

Hva mener vi med kunnskapsbaserte tiltak?

Kunnskapsbaserte tiltak refererer til beslutninger eller handlinger som er basert på solid og pålitelig kunnskap, data eller evidens. Dette innebærer at beslutningene tas med utgangspunkt i forskning, vitenskapelige studier eller erfaringsbasert kunnskap som har vist seg å være effektiv eller vellykket. Formålet med kunnskapsbaserte tiltak er å maksimere sjansen for suksess eller ønsket resultat, ved å unngå vilkårlige eller tilfeldige beslutninger.

Hvordan kan man jobber mer kunnskapsbasert?

Å jobbe med kunnskapsbaserte tiltak innebærer å ta beslutninger og gjennomføre handlinger basert på pålitelig kunnskap, evidens eller data. Her er trinnene for å implementere kunnskapsbaserte tiltak:

  • Identifiser målet: Definer klart hva du ønsker å oppnå med tiltaket. Dette målet bør være spesifikt, målbart, oppnåelig, relevant og tidsbestemt (SMART-kriteriene).
  • Samle relevant kunnskap: Samle informasjon og kunnskap som er relevant for målet ditt. Dette kan inkludere vitenskapelige studier, statistikk, ekspertråd, erfaringer fra lignende prosjekter og annen relevant informasjon.
  • Evaluér kunnskapen: Vurder kvaliteten på den innsamlede kunnskapen. Se etter evidens som er grundig forsket og dokumentert. Pass på at kildene er pålitelige og upartiske.
  • Analyser dataene: Hvis du har innsamlet kvantitative data, gjennomfør en grundig analyse for å trekke konklusjoner. Statistiske metoder kan være nyttige for å trekke pålitelige resultater. For kvalitative data kan du bruke en systematisk tilnærming for å trekke ut relevante innsikter
  • Vurder relevans: Sjekk om den innsamlede kunnskapen er direkte relevant for målet ditt. Noen ganger kan det være nødvendig å tilpasse eller kombinere flere kilder for å få en helhetlig forståelse.
  • Utvikle tiltak: Basert på den vurderte kunnskapen, utvikle konkrete tiltak eller strategier som er designet for å oppnå målet ditt. Disse tiltakene bør være i samsvar med den tilgjengelige evidensen.
  • Implementer tiltakene: Sett planen ut i praksis ved å gjennomføre tiltakene du har utviklet. Dette kan kreve koordinering, ressurstildeling og tidsstyring.
  • Overvåk og evaluer: Etter at tiltakene er implementert, overvåk resultatene nøye for å se om de oppnår ønsket effekt. Samle data og informasjon for å evaluere suksess eller feil og for å gjøre eventuelle justeringer som er nødvendige.
  • Tilpasse og forbedre: Basert på evalueringen, tilpass og forbedre tiltakene om nødvendig. Dette kan inkludere å endre strategier, ressursallokering eller målene selv.
  • Del kunnskapen: Del resultatene av dine kunnskapsbaserte tiltak med relevante interessenter eller samfunnet for å bidra til å spre kunnskap og forbedre fremtidige beslutninger og tiltak.

Å jobbe med kunnskapsbaserte tiltak er en prosess som krever tålmodighet, grundighet og evnen til å tilpasse seg nye data og innsikter. Det er også viktig å opprettholde en kultur for kontinuerlig læring og forbedring for å sikre at organisasjonen eller prosjektet ditt forblir responsivt og effektivt over tid

Kjente risikofaktorer i sykehus

De som arbeider på sykehus oppgir relativt høy eksponering for flere potensielt helseskadelige arbeidsfaktorer, sammenliknet med gjennomsnittet for hele yrkesbefolkningen. Disse faktorene omfatter både organisatoriske/psykososiale og kjemiske/biologiske forhold.

Statens Arbeidsmiljøinstitutt har identifisert blant annet disse faktorene som særlig relevante i sykehus:

Turnus- og nattarbeid.
Ansatte i sykehustjenester jobber langt mer turnus og natt enn gjennomsnittet for disse arbeidstidsordningene. Det er godt dokumentert at turnusarbeid og nattarbeid er risikofaktorer som har betydning for arbeidstakers helse i form av forstyrret søvn, metabolsk syndrom, hjerte- og karrelaterte sykdommer og mage-/tarmplager. Søvnforstyrrelser har stor betydning for både pasientsikkerhet og kvalitet på tjenestene.

Følelsesregulering
– emosjonelle krav. Dette handler både om krav til egen følelsesregulering og til å håndtere andres sterke følelsesuttrykk. Høye emosjonelle krav i arbeidet gir en forhøyet risiko for psykiske helseplager, legemeldt sykefravær og arbeidsulykker.

Høye krav – lav kontroll.
Høye jobbkrav kombinert med liten mulighet til å styre egen arbeidshverdag øker risikoen for en rekke helseproblemer, spesielt hjerte- og karsykdommer, mentale helseplager samt sykefravær og uførhet.

Vold eller trusler om vold.
Dette kan dreie seg om slag, spark, dytting, lugging eller andre fysiske angrep på egen person, eller trusler om slike handlinger. Ansatte som opplever vold og trusler om vold, har høyere risiko for muskel- og skjelettplager, psykiske helseplager og ønsker å slutte i jobben. Det er også funnet at vold og trusler om vold er en risikofaktor for sykefravær.

Uønsket seksuell oppmerksomhet.
Det er langt flere ansatte i helsesektoren enn i arbeidslivet generelt som oppgir å være utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet. Foreløpig har vi begrenset med forskning på helseeffekter av dette. I helsesektoren er det en særlig utfordring at både vold og trusler og uønsket seksuell oppmerksomhet i hovedsak kommer fra pasienter og pårørende.

Hudkontakt med rengjørings- og desinfeksjonsmidler.
Rengjøringsmidler skal fjerne skitt og fett og har ofte irriterende, avfettende, allergifremkallende eller etsende virkninger på huden. Mens 25 prosent av ansatte i alle næringer i 2016 oppga å ha daglig hudkontakt med rengjøringsmidler eller desinfeksjonsmidler, gjaldt dette 61 prosent av ansatte på sykehus.

Kontakt med biologisk materiale.
63 prosent av ansatte på sykehus oppga i 2016 at de daglig var utsatt for biologisk materiale. Dette er tre ganger så stor andel som gjennomsnittet for alle næringer, som var 21 prosent. Eksponering for ikke-smittsomme mikroorganismer og fragmenter fra større organismer kan medføre irritasjon og obstruksjon i luftveiene, høysnue/rhinitt, astma som kan være allergisk og ikke-allergisk betinget, og kols.

Vann på huden.
Vått arbeid (arbeid som gjør at hendene er i kontakt med vann og/eller væsker mer enn to timer i løpet av arbeidsdagen, hyppig håndvask og bruk av tette hansker mer enn to timer per dag) er mer enn tre ganger så vanlig for sykehusansatte enn for gjennomsnittet av ansatte i alle næringer, og er en av de viktigste risikofaktorene for å utvikle arbeidsrelaterte hudplager og eksem. Vann på huden opptrer ofte i kombinasjon med eksponering for såper og rengjøringsmidler.

Ny forskning peker på at å splitte opp arbeidsmiljøeksponeringene i enkeltfaktorer kan føre til at vi overser den akkumulerte belastningen som kan oppstå over tid. Skal vi ha et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, må vi også regne med den belastningen som oppstår over tid når faktorene er mange og samvirkende og mulighetene for restitusjon ikke er gode nok.

symbol_web

© Sammen om ForBedring 2024

Utviklet i samarbeid med